Fem vanlige feil med bakgrunnsstøy og rom, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser, er at utstyret står oppe og kameraet går før noen har stått stille i rommet og lyttet. Vi blir raskt blinde for lyder vi har rundt oss hele dagen: kjøleskapet i naborommet, ventilasjonen, en lysrørarmatur som summer svakt. Mikrofonen blir ikke blind. Den tar alt med seg, og først i etterarbeidet hører du det du overså.

Gjør det til en fast rutine å bruke to minutter på å stå i stillhet der opptaket skal skje. Slå av musikk, lukk dører og lytt i alle retninger. Gå gjerne bort til det stedet der mikrofonen skal stå, for lyden varierer mer enn man tror fra den ene enden av et rom til den andre.

Skriv ned det du hører, helst som en kort liste. Da får du noe konkret å ta stilling til: hva kan slås av, hva kan flyttes, og hva må du leve med og planlegge rundt.

• Stå stille i to minutter før du rigger
• Lytt der mikrofonen faktisk skal stå
• Skriv ned støykildene i en kort liste

Når du først har listen, er fristelsen å gå løs på de tydelige tingene og glemme resten. Telefonen settes på lydløs, men kjøleskapet går videre fordi det ikke føltes forstyrrende. Likevel er det ofte de jevne, lavmælte kildene som skaper mest trøbbel, fordi de ligger under hele klippet og ikke lar seg fjerne uten at stemmen blir påvirket.

Ta de jevne kildene først. Skru av ventilasjon og varmepumpe der det er trygt og praktisk, og slå av kjøleskap eller frys i nærheten hvis du kan slå dem på igjen etterpå. Husk at du må sette matvarer tilbake i riktig temperatur, så tenk på hvor lenge opptaket varer.

De korte, uregelmessige lydene, som trafikk, steg i etasjen over eller en dør som smeller, kan du ofte unngå ved å planlegge. Ta opp når det er stille i bygget, og be andre i huset om hensyn dersom det er mulig.

Et rom med harde flater gir klang, og den klangen følger med inn i opptaket uansett hva mikrofonen koster. Glass, flis, bare vegger og store tomme gulv kaster lyden tilbake, og stemmen får en hul, fjern karakter som er vanskelig å rette opp i etterkant. En dyrere mikrofon gjør ofte problemet mer tydelig, ikke mindre.

Det som hjelper mest, er avstand og demping. Ha mikrofonen nær den som snakker, slik at stemmen dominerer over det rommet kaster tilbake. Så kan du dempe rommet med det du har for hånden: tepper, gardiner, sofaer, bokhyller med bøker, og tunge jakker over en stol.

Du trenger ikke å bygge noe studio. Målet er å bryte opp de store, harde flatene nærmest den som snakker, og å velge et hjørne eller en vegg med myke materialer bak seg i stedet for et tomt vindu.

• Mikrofonen nær stemmen slår romklangen
• Tepper og gardiner dempe mer enn man tror
• Unngå å plassere noen foran et nakent vindu

Skumplater og tepper på feil vegg gjør lite. Jeg har sett oppsett der hele bakveggen er dekket mens flaten ved siden av mikrofonen er helt bar. Lyden treffer først flatene nærmest taleren og mikrofonen, og det er de som betyr mest. Dempingen bør ligge der den første refleksjonen oppstår, ikke nødvendigvis der det ser ryddigst ut.

Du kan finne punktene selv. La en kollega snakke mens du lytter med hodetelefoner koblet til mikrofonen, og flytt en pute eller et teppe langs veggene. Du hører når klangen endrer seg. Det tar noen minutter og koster ingenting.

Det finnes også en motsatt feil: å dempe så mye at stemmen blir tørr og kvalt. Et rom som er helt dødt, høres unaturlig ut på video. Litt liv i lyden er normalt, så stopp når klangen ikke lenger forstyrrer.

En siste feil er å la første testopptak være selve opptaket. Da oppdager du problemene når alle er på plass, tiden går og kunden venter. Støy som bare viser seg når noen sitter i stolen, eller romklang som endrer seg fordi en dør står åpen, blir fanget for sent.

Ta et kort testopptak med samme person, samme sted og samme avstand som i det ekte opptaket. Lytt gjennom hodetelefoner, ikke bare på skjermen eller høyttaleren på kameraet. Flytt deg i rommet om nødvendig, og velg det stedet som gir minst forstyrrelse.

Hos oss øver deltakerne på å skille mellom støy som kan dempes og støy som må omplanlegges. Det er en forskjell som sparer mye tid på sett, og den lærer du best ved å lytte til faktiske eksempler.

• Testopptak med samme person og avstand
• Lytt i hodetelefoner, ikke på høyttaler
• Sjekk igjen om noe i rommet er endret

Enkle grep gir merkbart bedre lyd, men de fjerner ikke alt. Tunge kilder som en trafikkert vei rett utenfor eller en kraftig ventilasjon du ikke kan slå av, krever planlegging eller et annet opptaksted. Det er bedre å si fra tidlig enn å love noe rommet ikke kan levere.

Det du kan oppnå, er et opptak der stemmen er tydelig, klangen er under kontroll og støyen er lav nok til at etterarbeidet blir enklere. Det er ofte nok til at lyden ikke trekker oppmerksomheten bort fra bildet.

Hvis du ønsker en ekstra vurdering, kan vi gå gjennom opptakene dine og peke på hva som skyldes rommet og hva som kan ordnes neste gang.