Mikrofonplassering gjennom høsten: fra sommerlys til mørke innendørsopptak

Gjennom sommeren ble mange av intervjuene tatt ute: i hager, på brygger og langs gater. Nå, midt i høsten, flytter de fleste opptak innendørs, og da forandrer mikrofonplassering seg mer enn folk venter. Rommet begynner å svare. Hard vegg, store vinduer og bare gulv sender lyden tilbake til mikrofonen, og det du hørte som klar tale ute, får plutselig en hul klang inne.

Det første jeg gjør når et oppdrag flytter inn, er å la mikrofonvalget være åpent til jeg har stått i rommet. Jeg klapper i hendene, snakker noen setninger og hører hvor lenge lyden henger igjen. Først da bestemmer jeg om en lavaliermikrofon, en kortere stikkmikrofon eller en mikrofon på bom passer best.

Dette er ikke noe du kan avgjøre hjemme ved skrivebordet. Det avgjøres på stedet, med hodetelefoner på og noen minutter til å lytte.

Avstand er den enkleste og kraftigste justeringen du har. Jo nærmere munnen mikrofonen står, desto mer av stemmen og desto mindre av rommet får du med. I et klangfullt høstrom kan det være nok å flytte en stikkmikrofon fra femti til tretti centimeter for at opptaket skal bli merkbart tørrere og lettere å jobbe med i klippen.

Samtidig har nærhet en pris. Kommer mikrofonen for tett på, blir stemmen bassrik, og lyder som pust og trykk fra p og b blir plagsomme. Jeg anbefaler deltakerne å øve på å høre forskjellen selv: ta samme setning på tre avstander og spill dem rett etter hverandre.

Det er slike lytteøvelser som gjør at du begynner å høre avstand som et valg og ikke som en tilfeldighet. Etter noen runder kjenner du igjen hvor mye rom hver avstand slipper inn.

• Test samme setning på tre avstander
• Lytt etter hul klang og for mye bass
• Juster i små steg, ikke store

Vinkelen på mikrofonen betyr nesten like mye som avstanden. En mikrofon som peker rett mot munnen fanger mest direkte lyd, mens en som er vinklet litt bort gir mykere s-lyder, men også mer sidelyd. Er det en kjøleskapsbrum, en ventilasjon eller en gate bak personen, bør mikrofonen vende bort fra kilden.

Om høsten kommer jakker, skjerf og ullgensere inn i bildet. En lavaliermikrofon som festes på tykk ull, fanger lyd av tekstilet hver gang personen beveger seg. Jeg fester den helst på en glatt kant av kragen eller reverset, og jeg sjekker at ingenting gnir mot den når personen snur seg.

Be personen gå et par skritt, sette seg og reise seg før du begynner å spille inn. Da oppdager du gnisslet mens det fortsatt er enkelt å rette.

• Pek mikrofonen bort fra støykilden
• Unngå festepunkt mot ull og skjerf
• La personen bevege seg før opptak

I intervjuer med én person kan du bestemme plasseringen rolig. I dialog mellom to eller flere blir regnestykket annerledes. Én mikrofon mellom dem gir ofte jevn, men rommelig lyd, mens separate mikrofoner gir deg kontroll, men også risiko for at stemmene lekker inn i hverandres kanaler.

Til scener med bevegelse bruker mange bom, og her er høstens lavere sollys til hjelp og til plage på samme tid. Mikrofonen skal helst være over og foran personen, men lave solvinkler kaster skygger som viser bommen i bildet. Da må du ofte velge en litt lavere eller mer sidevendt posisjon, og kompensere med nærmere avstand.

Avtal med fotografen på forhånd hvor bildekanten går, slik at du vet hvor nær du kan komme. Det sparer mange omtagninger og mye frustrasjon underveis.

Jeg bruker en fast, kort rutine som fungerer like godt i en stue i Moss som i en lagerhall. Først lytter jeg til rommet uten mikrofon. Deretter velger jeg plassering ut fra det jeg hørte, ikke ut fra det som vanligvis fungerer. Så tar jeg en prøveopptak på tretti sekunder, og hører det gjennom hodetelefoner før jeg sier at vi er klare.

Det høres tungvint ut, men det tar sjelden mer enn fem minutter. Til gjengjeld unngår du den ubehagelige oppdagelsen i klipperommet, når du hører at hele intervjuet har en klang du ikke kan fjerne.

Feil plassering lar seg bare delvis rette i etterarbeid. Støy og romklang som er tatt opp, blir med inn i filen, og noen ganger kan man dempe dem, men aldri love at de forsvinner helt.

• Lytt til rommet uten mikrofon
• Velg plassering etter det du hørte
• Ta prøveopptak og hør det i hodetelefoner

Høsten er en god tid til å øve, fordi tempoet ofte er lavere enn om sommeren. Sett opp utstyret hjemme i to ulike rom, for eksempel kjøkkenet og et soverom, og ta samme tekst på forskjellige avstander og vinkler. Merk filene tydelig og lytt til dem etterpå, gjerne dagen etter, når ørene er uthvilte.

Du vil raskt høre hvilke rom som hjelper deg og hvilke som jobber mot deg. Soverommet med tepper og gardiner gir ofte tørrere lyd enn en stue med store flater, og slike erfaringer tar du med deg til oppdrag der du ikke selv bestemmer rommet.

I kurset bygger vi nettopp slike øvelser inn i modulen om mikrofonplassering, slik at du får tid til å høre og sammenligne før du står på et ekte sett.