Verktøyene vi bruker når vi øver på mikrofonplassering
En gjennomgang av målebåndet, hodetelefonene og enkle lydprøver vi bruker for å høre forskjell på avstand og vinkel, og hvorfor metoden er viktigere enn dyrt utstyr.
5 min lesetid
Metoden kommer før utstyret
Når deltakere kommer til kurset, spør mange først hvilken mikrofon de bør kjøpe. Jeg svarer ofte at plasseringen betyr mer enn modellen. En enkel mikrofon på riktig sted slår en dyr mikrofon på feil sted, og det hører du raskt når du sammenligner opptak side om side.
Derfor bygger vi mikrofonplassering på noen få faste verktøy og en fast rekkefølge. Vi måler avstanden, vi lytter med lukkede hodetelefoner, og vi tar korte prøver som vi spiller av med en gang. Ingenting av dette krever et studio. Det fungerer like godt i en stue, et kontor eller en gang, og det er nettopp slike steder mange norske videoprodusenter faktisk jobber.
Poenget er at du skal kunne gjenta fremgangsmåten alene, uten meg ved siden av deg. Metoden er laget for å bli en vane, ikke en engangsøvelse.
Målebåndet og håndbredden
Det første verktøyet er et vanlig målebånd. Vi måler avstanden fra munn til mikrofon og noterer den sammen med opptaket. Slik lærer du å koble det du hører til en konkret tall, og du kan gå tilbake til samme oppsett neste gang uten å gjette.
For en klypemikrofon er tommelfingerregelen at den sitter omtrent en håndsbredd under haken, midt på brystet. For en mikrofon på galge eller stativ ligger avstanden ofte mellom tretti og femti centimeter, men det varierer med stemme og rom. Vi bruker disse tallene som utgangspunkt, ikke som fasit.
Etter noen runder trenger du ikke lenger målebåndet hver gang. Øyet og øret har lært seg avstanden, og du justerer på sekunder. Målebåndet blir et verktøy for å kalibrere, ikke for å kontrollere alt.
- Mål og noter avstanden for hvert opptak
- Start med en håndsbredd for klypemikrofon
- Juster i små steg, ikke store hopp
Hodetelefoner som måleinstrument
Det andre verktøyet er et par lukkede hodetelefoner. De er ikke bare til å lytte med, men til å avsløre ting øyet ikke ser: pust, klær som gnisser, romklang og et svakt sus fra en lysarmatur. Åpne hodetelefoner slipper inn lyd fra rommet og gjør vurderingen vanskeligere.
Vi lærer deltakerne å lytte i to omganger. Først hører du på selve stemmen: er den nær og klar, eller tynn og fjern? Deretter lytter du til alt rundt stemmen. Her fanger du ofte opp det som ellers hadde blitt oppdaget først i klippeprogrammet, når det er for sent å ta opptaket om igjen.
Hodetelefonene kan være enkle. Det viktigste er at du bruker de samme hver gang, slik at du kjenner hvordan et godt opptak høres ut i akkurat dem.
Korte prøveopptak og direkte avspilling
Det tredje verktøyet er vanen med å ta et prøveopptak på tjue til tretti sekunder og spille det av før det egentlige opptaket starter. Det høres enkelt ut, men det er den rutinen som sparer flest forsøk. Du hører avstand, vinkel og nivå i ett.
I øvelsene lar vi samme person lese samme tekst tre ganger: med mikrofonen rett foran munnen, litt til siden og litt høyere. Så sammenligner vi. Forskjellen er ofte større enn deltakerne forventer, særlig i s-lyder og i hvor mye av rommet som kommer med.
Vi merker hvert opptak tydelig med avstand og vinkel, slik at lyttingen blir en systematisk sammenligning og ikke et inntrykk. Du lærer å forklare hvorfor et opptak er bedre, ikke bare å høre at det er det.
- Spill alltid av prøven før du starter
- Les samme tekst med ulik vinkel
- Merk hvert opptak med avstand og vinkel
Dempemateriell vi har liggende
Av materialer bruker vi lite. Vindfang av skumgummi og pels utendørs, et teppe eller en tung gardin for å ta toppen av romklangen, og noen sammenleggbare skumplater som vi kan sette bak personen som snakkes til. Dette er ting de fleste kan skaffe seg uten store utlegg.
Vi forsøker ikke å gjøre et rom lydløst. Målet er å redusere det mest påfallende, ikke å love et perfekt resultat. Et teppe bak mikrofonen hjelper merkbart i et tomt rom, men det fjerner ikke støy fra en ventilasjon som står på. Det sier vi rett ut til deltakerne.
Når noe ikke kan løses med enkle grep, sier vi også det. Da er det bedre å flytte opptaket til et annet rom eller et annet tidspunkt enn å bruke ti minutter på noe som ikke gir resultat.
Hva du kan ta med deg hjem
Verktøykassen som kommer ut av dette er liten og billig: et målebånd, et par lukkede hodetelefoner, noen teppe- eller skumflater og en klokke til prøveopptak. Det som gjør den nyttig, er rekkefølgen du bruker den i, og at du faktisk gjør det før hvert opptak.
Mange sier at de tidligere har lagt mest vekt på selve mikrofonen og nesten ikke tenkt på hvor den står. Etter noen øvelser snur det. Du begynner å se for deg avstand og vinkel før du setter opp utstyret, og du oppdager feil mens de fortsatt er enkle å rette.
Vi lover ikke at alle opptak blir feilfrie. Men du får en metode som gir deg færre overraskelser i etterarbeidet, og som du kan forklare videre til resten av teamet ditt.
- Målebånd, hodetelefoner og prøveopptak er kjernen
- Gjenta metoden før hvert opptak, ikke bare ved problemer
Mikrofonplassering handler mindre om hva du eier og mer om hva du gjør før opptaket starter. Med et målebånd, lukkede hodetelefoner og et kort prøveopptak får du et pålitelig utgangspunkt hver gang. Metoden fjerner ikke all støy, men den gjør at du hører feil i tide, mens de fortsatt er enkle å rette.
Henrik Solberg
Hovedinstruktør, feltlydJobber med innspilling på sett og har undervist i lydgrunnlag for video i mange år. Underviser i mikrofonplassering og lydsjekk.
Mer å lese
-
Sjekkliste for støy og romklang før du velger innspillingssted
Gå gjennom støykilder, romklang og enkle dempingsgrep før du bestemmer hvor opptaket skal gjøres. En praktisk sjekkliste fra feltet, skrevet for små videoteam.
-
Mikrofonplassering gjennom høsten: fra sommerlys til mørke innendørsopptak
Når opptakene flytter fra hagen og gaten inn i stuer, kontorer og kalde kjellere, endrer avstand og vinkel seg. Her er hva jeg går gjennom før høstens intervjuer.